Helene Wold
Konsertkalender Repertoar Biografi Audio Presse Programforslag Galleri Welcome to Helene Wolds´ homepage

Presse

En vakker bukett (LWC 1029 - ROSER OG KJERLIGHED)
En bukett ny musikk - vel ny musikk i ordets rette fortsand er ikke dette. Det er derimot musikk som er nyoppdaget. Danske komponister har her latt seg inspirere av norsk musikk og norske diktere som Welhaven, Ibsen og Bjørnson. Og de to norske sangerne Helene Wold og Per Andreas Tønder har denne gangen samarbeidet med pianisten Eugene Asti og gitaristen Vegard Lund. Resultatet er en ytters delikat innpakket bukett med sanger, samt solostykker for klaver og gitar av Frederik Rung. Komponistene som er representert på denne platen er ikke av dem man nikker veldig gjenkjennende til når man lytter til det klingende resultat. Likevel er opplevelsen av det meget hyggelige slaget - uten de helt store overraskelsene. For det er nok en grunn til at disse små sangene og stykkene ikke "klinger ut av hver annen høytaler her på berget". Når det er sagt må jeg presisere at det en en glede å lytte til de fire musikerne som formidler musikken. Det er vakkert, enkelt og elegant utført.
Trond Erikson - Smaalenene

Klassiske vokale perler
(LWC 1029 - ROSER OG KJERLIGHED)
På dette albumet flere, særlig 1800-tallskomponister. Fra svært kjente Halfdan Kjerulf til for allmennheten noe mer ukjente Henrik Rung og Christian Blom. Det er også stykker av Peter Erasmus Lange-Müller og Lars Møller Ibsen. I alt består menyen av hele 33 spor (sanger)! Coveret er forsynt med komplett teksthefte og presentasjon både i tekst og med foto av de fire medvirkende. Det er også kortfattet og konsentrert informasjon om komponistene. Kyndige tolkninger og kledelige arrangementer skaper et svært lyrisk uttrykk. Med norsk musikk i grunnmuren.
Per Ivar Henriksbø - Gudbrandsdølen

LWC1011 - LIEDER MIT UND OHNE WORTE
Helene Wold – Sopran og Vegard Lund – Gitar og Mandolin “Mit und ohne Worte” - med og uten ord. Sopranen Helene Wold og Vegard Lund på gitar og mandolin byr på en reise med 22 stoppesteder innen den klassiske romantikken. Låtskrivere som Mozart, Schubert, Mertz, Diabelli og flere andre er ledsagere på ekspedisjonen, som har gitt riktig vakre og minneverdige opplevelser. Lyse og mørke stemninger oppstår. På de fleste numrene opptrer Wold og Lund sammen, men sistnevnte spiller også alene. En drøy times nydelighet er verdt å få med seg for alle elskere av klassisk musikk, og hvis du ikke hører med i leiren, er det ikke dumt å prøve å nærme seg.
Geir Hovensjø - Østlendingen

Opp fra skattekistebunnen (LWC1011 - LIEDER MIT UND OHNE WORTE)
”…Disse tankene kom over meg når jeg denne uken har lyttet til en fortryllende utgivelse fra det nystartede norske plateselskapet LAWO. Det er musikerekteparet sopranen Helene Wold og gitaristen Vegard Lund som har laget en sjarmerende sak, som understreker det positive i min bekymring over dette å finne sin nisje, og tørre å følge sin overbevisning over at det er der de hører hjemme. Her er mye vi aldri har hørt før, men det har vært meg en sann fryd å lytte til den ene ukjente sangen og det ene ukjente gitarstykket etter det andre. Ikke dermed sagt at alt er like «stor» musikk, men måten disse to kunstnerne formidler dette på, bærer preg av et inderlig engasjement og av en total overbevisning rundt repertoarets levedyktighet. Sanger av Diabelli, Spohr og Giuliani hører ikke til vår daglige musikalske dose. Men sannelig blir vi konfrontert med noen perler fra en glemt musikalsk skattkiste. Og det er ikke sikkert at vi hadde lagt merke til dem dersom de hadde blitt framført på en mer likegyldig måte enn det vi opplever på ukens utvalgte. Helene Wold har en lys, skinnende stemme. En sopran med personlig klang og uttrykk. Hun er god med teksten, selv om diksjonen kunne ha vært en smule skarpere. Hør hvordan hun lar musikken hvile på ordet «athmet» i den andre romansen av Spohr. Likeledes hvor inderlig hun fraserer «stillt leis und sanft der Tod» i avslutningen av kutt tre. I de to Mozartromansene med mandolinakkompagnement trer sjarmtrollet fram og i Schuberts «Der Wanderer» får stemmen et mer dramatisk preg og slutten der er noe av det fi neste på hele CDen. Vegard Lund bidrar med flere solonumre på sin gitar, hvorav Giulianis «Handel-variasjoner» er det mest substansielle. Han er i likhet med sin kone en naturlig musiker uten de store faktene. Og det passer aldeles utmerket i disse trivelige komposisjonene. Som sagt, ikke direkte «stor» musikk, men svært behagelig tidtrøyte. En av de ærligste utgivelsene jeg har hørt på lang tid. Takk for den.”
Kjell Hillveg - Dagsavisen

Intimt (LWC1011 - LIEDER MIT UND OHNE WORTE)
”På platen «Lieder mit und ohne Worte» fanger ekteparet Helene Wold og Vegard Lund elegant og musikalsk det intime uttrykket i slike sanger – hun med lys, nesten ungpikeaktig sopran, han med avdempet gitarakkompagnement. Høydepunktet er en dramatisk versjon av Schuberts «Der Wanderer» … blant annet en omhyggelig, velartikulert tolkning av Giulianis Händel-variasjoner (op. 107) og – min favoritt – en flott utgave av Schuberts «Lob der Tränen» nennsomt transkribert for gitar av Johann Kaspar Mertz.”
Peter Larsen – Bergens Tidende

(LWC1011 - LIEDER MIT UND OHNE WORTE)
Disse musikerne viser hvordan gitar og sang er som skapt til hverandre. Dette er derfor blitt en delikat innspilling. Helene Wold har en svært lyrisk sopran som beveger seg på en smidig måte i disse sangene, og de blir fremført med en god diksjon. Vegard Lund følger opp på en fin måte med spesielt rent og støyfritt spill … For her er det først og fremst intimiteten som blir det viktige, og akkurat den står frem i klartekst.
Hroar Klempe - Adresseavisen

(LWC1011 - LIEDER MIT UND OHNE WORTE)
“Wold og Vegard Lund har valgt å lete andre steder etter sanger til innspillingen. Riktignok er både Mozart og Schubert med. Men sammen med dem finner vi lite kjente sanger og gitarstykker av blant andre Ludwig Spohr, Johann Kaspar Mertz og Anton Diabelli. Og flere av disse ukjente sangene fremstår som innspillingens vakreste. Som Diabellis hyllest og kjærlighetserklæring til musikken i «Musiklied», og Spohrs lyse og drivende dans i «Lied Beim Rundetanz» Vegard Lund tar også scenen alene i flere gitarsolostykker. Også de dempet og mykt fremført. Et høydepunkt er Mauro Giulianis Variationen über ein Thema von Händel, behagelig og nedtonet musikk som er god å være i. Det lille formatet med bare sang og gitar gir rom for nært samspill og krever også at sanger og gitarist føles naturlig samstemte og følger hverandre. Og de gjør de. Dette er en helhetlig og vakker innspilling. Mange små og lite prangende stykker, men vakkert like fullt.”
Stine Frimann – Vårt Land

Stormens desidert største styrke er Arne Nordheims fantastiske musikk, og under Terje Boye Hansens stødige hånd blir dette en studie i ny norsk moderne musikk og hvordan Nordheims toner kan benyttes til helaftens forestillinger i operaen. Musikken veksler lynkjapt mellom skjøre partier med få instrumenter, til pauke- og klokkespill med kraft og spenst, til vakker vokal stilrent fremført av Njål Sparbo og Helene Wold.
Jon-Harald Thorsås

Helene Wold deltok som strålende sopransolist. Skolert og meget vakker stemme, ytterligere inntrykk gjorde hennes sterke formidlingsevne, med både ynde og dramatiske operauttrykk. Ekte og nydelig tolket av Helene Wold...
Frode Birkeland/ Østre Aker Arbeiderblad

Sopranen Helene Wold fra Lillestrøm blir bedre og bedre. Og svært bra var hun i sine arieinnslag fra Verdis ”Maskeballet”,
”La Boheme” av Puccini og ”Don Pasquale” av Donizetti. Helene Wold har en klang og fyllde som imponerer. Hun er morsom
Og lett der det kreves, og fyller stemmen med alvor når det er nødvendig.
Jan Rudolf Pettersen/ Romerikes Blad

Helene Wolds sopranstemme mot en bakgrunn av cembalo og barokkgitar/teorbe Gikk rett til hjertet. Behagelig uanstrengt og med naturlig kontroll foredro hun sanger Fra gamle fru Bachs notebok. En spesiell sjarme hadde også kjærlighetssangen(Air serieux) som kom senere i programmet. Helene Wold er en sanger uten de store fakter, men med desto større innlevelse.
Thor Martinsen/ Glomdalen

Hun behersket hele registeret, fra dysterheten i ”Der Tod und das Mädchen” og vuggevisens utstrakte ro i ”Nachtgesang” til det muntert erotiske i  ”Das Fischermädchen”.Hun har den drevne operasangers karakteriseringsevne, men den er tøylet og kulitivert til liedbruk. Og for en klokkeklarhet og kontroll i høyderegisteret!
HdG/ Nordstrand Blad

Fra første stund ble vi grepet av Helene Wolds skjønne og uanstrengte stemme, der styrken virket ubegrenset og pianissimoene klang like vakkert. Hun imponerte også med sin overbevisende innlevelse i de ulike sinnstemninger i tekstene, det være seg trassen og glimtet i  Dowlands ”Away with these self loving lads”, kjærlighetsklagen i ”Come again, sweet love”, eller den dypeste melankolien og bønnen om å få dø i ”In darkness let me dwell”.
Tone Benestad/ Lindesnes Avis

Innledningsvis ga Helene Wold en klokkeren versjon av ”Olavshymnen” (Lux illuxit). Slik tegnet konsertens vokalpartier reisseruter som førte oss fra det ene klanglige landskapet til det andre. Teknikk og uttrykk befant seg gjennomgående på et høyt kunstnerisk nivå.
Svein Erik Tandberg/ Tønsberg Blad

Blant de høyst rutinerte sangerne markerte sopranen Helene Wold seg spesielt. Hun har fingerspissfølelse for Händels utfordrende og delikate koloraturarier uten å la stemningen gå tapt i teknikk-briljering.
Cecilie Bille/ Drammens Tidende

På mange måter sto Helene Wold fram som en frontfigur, og det ikke først og fremst grunnet hennes sjarmerende måte å avlevere de norske oversettelser av de tyske tekstene på, men grunnet hennes lyse, klokkeklare soprantemme og hennes utpregede sans for formidling og kontakt.
Svein Berg/ Tønsberg Blad

”Exsultate Jubilate” fyllte kirken med sin pasjonerte jubel. Helene Wold sang så man følte blodet strømme i kroppen. Tonene trillte uanstrengt ut. En fryd for øre og sjel.
Ida Bergstrøm Østlandets Blad

Helene Wold har en lys, skinnende stemme. En sopran med personlig klang og uttrykk.
Kjell Hillveg/ Dagsavisen

Vakker sang
Hans Olav Granheim/ Oppland Arbeiderblad

Sang og gitar.
Det lille formatet med bare sang og gitar gir rom for nært samspill og krever også at sanger og gitarist føles naturlig samstemte og følger hverandre. Og det gjør de. Dette er en helhetlig og vakker innspilling. Mange små og lite prangende stykker, men vakkert like fullt.
Stine Frimann/ Vårt Land

Kontakt Helene Wold for mer informasjon:
Mob: + 47 4132 8175
helene-wold@hotmail.com